Fag- og yrkesutdanning trenger digitale opplæringsverktøy!

Partene i arbeidslivet og myndighetene leter nå etter meningsfulle, alternative opplæringsformer. Krisen har aktualisert utfordringen. Vi må bruke ny teknologi der den er egnet, og samtidig få alternative opplæringsarenaer som gir mening for flere.

Korona-krisen brer om seg med stadig nye permittering og oppsigelser i flere bransjer. Samtidig øker behovet for digital kompetanse i samfunnet. Vi er mange som i disse dager har bratte læringskurver på å håndtere digital samhandling fra hjemmekontorene våre. Men ikke alle.

Mange arbeidstakergrupper bruker fortsatt ikke digitale verktøy av denne typen. De har ikke en arbeidssituasjon som gjør det naturlig. Selv om Norge skårer godt i digitale ferdigheter sammenlignet med mange andre land, er det også mange som trenger å styrke både grunnleggende ferdigheter og å utvikle fagspesifikk digital kompetanse.

Nedstengning av skoler og lærebedrifter gjør det nødvendig å ta i bruk alternative opplæringsmuligheter for yrkesfaglige elever, lærlinger og studenter. Men tilgangen på fornuftige, digitale opplæringsverktøy for er ikke like “enkelt” som matte på kjøkkenbordet.

I motsetning til en del skole- og akademiske fag, krever yrkesfaglig opplæring at man trener på å gjøre med dedikert verktøy!

Det er heller ikke tilfeldig i hvilken kontekst denne treningen kan skje. Ta eksempelet elektrikeren som må trene på å koble rett i sikringsboksen. Det holder ikke bare å følge instruksjoner fra en video. Det er du og jeg glad for når vi trenger elektrikeren hjemme. Tilsvarende kunne jeg tatt mange eksempler fra andre fagområder.

Teknologier som skaper virtuell virkelighet (VR) eller utvidet virkelighet (AR) gir mulighet for å lage virkelighetsnære omgivelser med meningsfulle treningssituasjoner.

Og da kommer vi til sakens kjerne. Hvem tar ansvar for å utvikle slike verktøy? Er det kommersielle globale selskaper som skal drive utviklingen, eller også pedagogiske miljøer og offentlig utdanning? Regjeringen har satt av midler til å utvikle verktøy, og det er en start!! Men vi trenger også strukturerte satsinger for å utvikle og mobilisere nasjonal kompetanse. Vi må ikke gå i “prosjektfella”.

Vi har fagmiljøer i Norge, både innen fag- og yrkesopplæring og  VR/AR teknologi, som gjerne vil med i dugnaden! Fagskolene og de videregående skolene bør samarbeide nærmere med norske VR/AR- miljøer om å utvikle digitale verktøy for fag- og yrkesopplæring.

Miljøer med god kompetanse innen digital pedagogikk/andragogikk hører selvsagt med, men her er det viktig at erfarne fagarbeidere er med å skape sin “digitale tvilling” for yrkesfaglig opplæring. De vet hva som definerer fagkompetansen som verktøyet skal bidra til å utvikle.

Jeg vet at noen gjør det, og at slike verktøy utvikles i noen fag, men volumet er ikke der. VRICE -prosjektet er et slikt samarbeid beregnet på videregående skole.

 

Partene i arbeidslivet og myndighetene leter nå etter meningsfulle alternative opplæringsformer. Krisen har aktualisert utfordringen. Vi må bruke ny teknologi der den er egnet, og samtidig få alternative opplæringsarenaer som gir mening for flere.

Bildet i starten av artikkelen er hentet fra Fronius.