Fag- og yrkesutdanning trenger digitale opplæringsverktøy!

Partene i arbeidslivet og myndighetene leter nå etter meningsfulle, alternative opplæringsformer. Krisen har aktualisert utfordringen. Vi må bruke ny teknologi der den er egnet, og samtidig få alternative opplæringsarenaer som gir mening for flere.

Korona-krisen brer om seg med stadig nye permittering og oppsigelser i flere bransjer. Samtidig øker behovet for digital kompetanse i samfunnet. Vi er mange som i disse dager har bratte læringskurver på å håndtere digital samhandling fra hjemmekontorene våre. Men ikke alle.

Mange arbeidstakergrupper bruker fortsatt ikke digitale verktøy av denne typen. De har ikke en arbeidssituasjon som gjør det naturlig. Selv om Norge skårer godt i digitale ferdigheter sammenlignet med mange andre land, er det også mange som trenger å styrke både grunnleggende ferdigheter og å utvikle fagspesifikk digital kompetanse.

Nedstengning av skoler og lærebedrifter gjør det nødvendig å ta i bruk alternative opplæringsmuligheter for yrkesfaglige elever, lærlinger og studenter. Men tilgangen på fornuftige, digitale opplæringsverktøy for er ikke like “enkelt” som matte på kjøkkenbordet.

I motsetning til en del skole- og akademiske fag, krever yrkesfaglig opplæring at man trener på å gjøre med dedikert verktøy!

Det er heller ikke tilfeldig i hvilken kontekst denne treningen kan skje. Ta eksempelet elektrikeren som må trene på å koble rett i sikringsboksen. Det holder ikke bare å følge instruksjoner fra en video. Det er du og jeg glad for når vi trenger elektrikeren hjemme. Tilsvarende kunne jeg tatt mange eksempler fra andre fagområder.

Teknologier som skaper virtuell virkelighet (VR) eller utvidet virkelighet (AR) gir mulighet for å lage virkelighetsnære omgivelser med meningsfulle treningssituasjoner.

Og da kommer vi til sakens kjerne. Hvem tar ansvar for å utvikle slike verktøy? Er det kommersielle globale selskaper som skal drive utviklingen, eller også pedagogiske miljøer og offentlig utdanning? Regjeringen har satt av midler til å utvikle verktøy, og det er en start!! Men vi trenger også strukturerte satsinger for å utvikle og mobilisere nasjonal kompetanse. Vi må ikke gå i “prosjektfella”.

Vi har fagmiljøer i Norge, både innen fag- og yrkesopplæring og  VR/AR teknologi, som gjerne vil med i dugnaden! Fagskolene og de videregående skolene bør samarbeide nærmere med norske VR/AR- miljøer om å utvikle digitale verktøy for fag- og yrkesopplæring.

Miljøer med god kompetanse innen digital pedagogikk/andragogikk hører selvsagt med, men her er det viktig at erfarne fagarbeidere er med å skape sin “digitale tvilling” for yrkesfaglig opplæring. De vet hva som definerer fagkompetansen som verktøyet skal bidra til å utvikle.

Jeg vet at noen gjør det, og at slike verktøy utvikles i noen fag, men volumet er ikke der. VRICE -prosjektet er et slikt samarbeid beregnet på videregående skole.

 

Partene i arbeidslivet og myndighetene leter nå etter meningsfulle alternative opplæringsformer. Krisen har aktualisert utfordringen. Vi må bruke ny teknologi der den er egnet, og samtidig få alternative opplæringsarenaer som gir mening for flere.

Bildet i starten av artikkelen er hentet fra Fronius. 

Digitalisering i håndverksfag

Å besøke Operaens tekstilverksted er som å være med bestemor i godtebutikken, du vet det vil vanke godbiter! Dette sier jeg med fare for å fornærme de andre fantastiske fagfolkene og verkstedene som er med å gi oss forestillinger i verdensklasse.

Hva lager de på tekstilverkstedet?

Bestillinger fra ulike oppsetninger gir oppdrag som knapt noen kommersiell aktør får boltre seg med. Inn kommer de merkeligste faglige utfordringer i innfarging, trykking og modellering av tekstiler. De ferdige kostymene skal imøtekomme mange formkrav og samtidig være funksjonelle plagg.

Vi kaller oss tekstilfargere!

«Det finnes ikke ett spesielt fag for det vi driver med. Vi har ulike faglige bakgrunner som spenner fra fagbrev til gradsutdanning. Her gjelder det å utforske nye teknikker, stofftyper og materialer hele tiden».

Medarbeiderdrevet innovasjon

Med andre ord, her drives utviklingsarbeid og læring i arbeidet – for arbeidets skyld. Det var denne faglige nysgjerrigheten som drev fram interessen deres for digitalt tekstiltrykk. Med egen presse trykker tekstilverkstedet sine spesialdesign på mange ulike stoffkvaliteter. Fra silke til lin og alt imellom. De ulike stoffene trenger ulik fargestyring for å gi ønsket resultat. Som gammel grafiker kjenner jeg igjen begreper fra mitt fag.

IMG_8044

Digitalisering fører til sammensmelting av tidligere adskilt fagkunnskap

Og det er nettopp denne blandingen som er typisk for digitaliseringen – nye fagspesialiseringer oppstår i krysning mellom tidligere adskilt fagkunnskap. På 80-tallet skjedde denne sammensmeltningen mellom tilstøtende fagområder innen grafisk produksjon og mediebransjen, innen tekst, lyd og bilde.  Nå skjer det i alle fagområder.

Takk til Kari Alette Bækkevold og hennes kolleger for et lærerikt besøk!

Tekstiltrykk

Det finnes mange teknikker basert på hva slags stoff du bruker. I silketrykk, eller Serigrafi, påføres motivet når fargen trenger igjennom en finmasket duk og ned i stoffet. Silketrykk og reaktive farger/teknikker brukes på stoff av naturlig fibre slik som bomull, lin og silke. Fargen trenger inn i fibrene i stoffet, i motsetning til folietrykk der det legger seg som en hinne oppe på stoffet.

Sublimeringstrykk brukes mye til alle mulige produkter, ikke bare tekstiler. Trykkformen overføres via et spesielt fargepapir som når det blir utsatt for varme og trykk overfører fargen inn i stoffibrene. Sublimeringstrykk egner seg for tekstiler av polyester og trykkmetoden gir sterke, klare farger.

IMG_8043

 

I årets utgave av Fagopplæringsboka kan du lese mer om digital kompetanse i yrkesfag og hva det kan handle om.

Fagopplæringsboka 2019 2020 KF