Yrkesdidaktikk ut av ønskelisten og over i realiteten!
Går vi i en felle der vi tenker at ny tilbudsstruktur skal redde yrkesopplæringen nok en gang og glemmer alternativet som handler om god yrkesdidaktikk?
I bloggen “Yrker og profesjoner i utvikling”( HiOA) stiller Halvor Spetalen ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning dette, etter mitt syn, svært relevante spørsmålet. Litt trist kanskje å starte med et motspørsmål, men jeg tror flere enn meg tenker litt slik:
Sett at vi velger denne veien som “hovedstrategi”, hvordan kan arbeidslivet, elevene og lærlingene/lærekandidatene stole på at det er god interessedifferansiert opplæring vi møter?
Videregående opplæring er på godt og vondt et “masseopplæringssystem” der særlig yrkesfaglig tilbuds- og opplæringsstruktur bygger inn svært mange variabler for å strekke seg mot de mange hensynene som skal balansere ligningen. Prinsipper for videregående opplæring og lokalt demokrati er bare noen.
Hvor mange fylkespolitikere kjenner til fordelene ved interessedifferansiering framfor stasjonsundervisning eller smakebitspedagogikk?
Hvor mange rektorer har faglig innsikt på og legger til rette for at lærerne og instruktørene kan interessedifferansiere og gi elevene en opplevelse av ett sammenhengende opplæringsløp som gir mening? Hvis vi tror at kvalitet koster, og det gjør det jo ofte, så er det Fylkestinget som styrer den lokale pengestrømmen. Da må vi finne gode måter å overbevise politikerne og “utdanningsbyråkratene” om veien videre. Slike som meg selv. Hvordan kan vi klare det?
Spetalen skriver videre: “En kartlegging i restaurant- og matfag viser for eksempel at bare 29 % av elevene i Vg2 kokk- og servitørfag kan velge å vise kompetanse i ett av lærefagene til avsluttende eksamen i Vg2. Resten må kunne vise kompetanse i flere lærefag til eksamen selv om elevene, og i mange tilfelle også yrkesfaglærerne, opplever dette som meningsløst fordi undervisningen må tilpasses eksamensformen. Uansett hvilke struktur som velges må yrkesopplæringen være yrkesdifferensiert i forhold til elevenes yrkesønsker fra Vg1 og inn i Vg2 uansett om Vg2 er bredt eller smalt.
Vi er helt på lag om at denne eksamensformen eller eksamenspraksisen må opphøre. Den gir ingen mening i de lærefagene som er plassert i en bred struktur ut fra andre hensyn enn den kompetansen som skal utvikles. Jeg tror også interessedifferansiering fra Vg1 er viktige for at flere kan motiveres til å gjennomføre og bestå med fagbrev.
“Flere forskningsprosjekter ved HiOA har vist at en interessedifferensiert og yrkesforankret yrkesopplæring er mulig i både Vg1 og Vg2 og at yrkesfaglærere og elever motiveres av denne formen for tilrettelegging.”
Jeg er faglig forkjemper for interessedifferansiering, men ser noen hindre som må overstiges. La oss gjerne ha en kreativ, men realistisk diskusjon om hvordan vi tar god yrkesdidaktikk ut av ønskelisten og over i realiteten!
Yrker og profesjoner i utvikling
Yrkesfag - All about Skills! 