Hvis jeg fikk bestemme om fag- og yrkesopplæring

Norge skal ha verdens beste fagopplæring, dette er en uttalt nasjonal ambisjon. Det er en fin ambisjon. Hvilken kompetanse setter vi inn hvor for å sikre at dette blir realitet? Hvilken kompetanse fortjener 720 000 fagarbeidere og 30 000 unge hvert år at forvalter deres rettigheter og kompetanseinteresser?

Samtidig som vi har godt fungerende fagopplæring i mange lærefag og bransjer, har vi og en rekke nasjonale utvalg som tar opp hva som kan være galt i norsk fag- og yrkesopplæring. Det er som kjent drop-out i yrkesfagene. Dette er en generalisering som ikke hjelper eleven, lærlingene, fagarbeiderne eller det arbeidslivet de jobber i.

Et forskningsfunn som dukker opp i flere sammenhenger er den store variasjonen i skoleprestasjoner mellom fylkeskommuner, regioner, skoler og innad på den enkelte skole. Kan vi leve med så store forskjeller? Har vi for ensidig fokus på elevgrunnlaget og de unges individuelle bagasje? Store forskjeller gir usikkerhet for det faglige nivået på fag- og svennebrev og opptak til videre utdanning.

Over årene har det skjedd en akademisering i skole og forvaltning som ingen ser ut til å stille spørsmål ved. I kommunene, fylkeskommunene, regionene, i nasjonale forvaltningsorganer som Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet, er det ansatt gode hoder.

Få av de som kommer til forvaltningsoppgaver med fag- og yrkesopplæring har fagbrev eller kompetanse om fag- og yrkesopplæring i sitt fagfelt. Hvorfor tror man at fag- og yrkesopplæring er noe som “alle” kan jobbe med, uavhengig av kompetanse?

En del av forslagene som reises og problemstillingene som kommer opp i det offentlige ordskiftet om fag- og yrkesopplæring vitner etter mitt skjønn om kompetanseforvitring. Gamle grep og erfaringer blir til nye “kreative” forslag bare historien er glemt. Har vi da lært noe som helst?

Mer enn hver fjerde sysselsatte har fagarbeiderutdanning. Arbeidskraft med fagutdanning utgjør altså en betydelig del av den norske arbeidsstyrken.

På vegne av oss ville det være rimelig å forvente at minst 50 % av alle stillinger som handler om forvaltning av norsk fag- og yrkesopplæring regionalt og nasjonalt har kompetansekrav knyttet til fagbrev og fagskole og gjerne akademisk utdanning med fag- og yrkesopplæring i fagfeltet slik som yrkesfaglærer og bedriftspedagog.

Author: Yrkesfagentusiast

Jeg er opptatt av læring i arbeidslivet! Hvordan kan vi forbedre norsk fag- og yrkesopplæring når verden og arbeidslivet endrer seg? Jeg har alltid hatt en uforklarlig "soft spot" for ny teknologi, læring og organisasjonspsykologi, og har deltatt i digitalisering av arbeidslivet siden slutten av 80-tallet.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s