Hvis jeg fikk bestemme – om grunnskolen.

Grunnskolen er etter mitt syn det viktigste leddet i utdanningssystemet vårt.  Fordi mestringen vi har med oss fra grunnskolen er avgjørende for hvordan vi lykkes i videregående skole. Læring kan, og bør være gøy for alle!

Det diskuteres hva vi skal gjøre med det faktum at en del elever ikke oppnår skolepoeng eller klarer å gjennomføre videregående skole. Mange tar til orde for et ellevte år for å tette huller. Men mange elever visner alt i tredje klasse!

Så bør vi heller spørre oss – hva fikk vi ut av det tiende året?

Ble flere motivert for et yrke eller fag? Ble opptak til høyere utdanning styrket? Har alle klart seg godt? Hvis ikke, er det kanskje i grunnskolen den store omleggingen bør skje. Elevene har rett til tilpasset opplæring, også de elevene hvis læringsstil ikke passer klassisk formidling eller ansvar for egen læring som pedagogisk modell.

Hvilke fag bør vi ha og hvorfor?
Selvfølgelig skal grunnskolen utvikle god og gjerne fremragende faglig kompetanse i alle de grunnleggende ferdighetene: muntlige ferdigheter, å kunne skrive, å kunne lese, å kunne regne, og i digitale ferdigheter.

Men mest av alt bør de lære å lære – som en ny selvstendig grunnleggende ferdighet eller kumulativ ferdighet.

Å lære å lære skal være gøy!
Mange rapporter har pekt på at grunnskolen er for ensrettet i faginnhold og måten det undervises på. Jeg vil ikke rette kritikk til lærerne for jeg tror mange forsøker sitt beste hver dag. Men rollen og verktøyene til læreren må endre seg – hvis resultatet vi søker fra utdanningen skal bli annerledes. Pedagogisk god praksis forteller at vi lærer mer ved å gjøre enn å lese en tekst, at vi utvikler sosiale ferdigheter gjennom å lære sammen og at vi blir motiverte av å mestre. Da blir læring gøy! Og vi får lyst til å lære mer.

Det er like mye en skoleeier- og skolelederoppgave, som en læreroppgave.

Å lære gjennom alle årene i grunnskolen
Å legge til et 11. år endrer ikke de foregående 10 årene for elevene som visner i 3.klasse. Jeg ville heller brukt ressursene, kanskje til og med fra det 10 året, på forsterket innsats fra 3.klasse for alle i klassen. Ikke som et ekstratiltak, men en fullstendig endret skolehverdag der praktiske og teoretiske fag undervises i sammenheng og utfyller hverandre, tett oppfølging med kvalifisert lærere i alle grunnleggende ferdigheter, med praktisk oppgaveløsning på skolen, ikke hjemmelekser. Heller enn å reparere syv år senere, så passer vi på at kunnskapshullene ikke får oppstå.
Videre økt vekt på være i aktivitet mens man lærer. Både i de klassiske teoretiske fagene og i de praktisk-estetiske. Vi lærer på forskjellig vis. Lærerne må få anledning til å bruke hele den didaktiske verktøykassen, og gjerne utvide den.

Kanskje lærerutdanningen for grunnskolen burde ha faglige innslag fra yrkesfaglig didaktikk?

Å lære med eller uten teknologi?
I stadig flere områder av samfunnet tenker man at digitalisering kan føre til bedre tjenester og produkter ved å bruke menneskelige ressurser på nye oppgaver. Kan vi tenke slik om bruk av teknologi i skolen også?

En PC eller IPad er ikke et pedagogisk verktøy før læreren gjør den til det.

Nå utvikles nye fantastiske teknologier og verktøy som virkelig kan hjelpe læreren å tilpasse undervisningen til flere læringsstiler og individuelle forutsetninger! Vi ønsker å utvikle kreative, samarbeidende, reflekterte, kritisk tenkende individer med tro på seg selv og et demokratisk samfunn. Hva venter vi på?

Utdanning for alle eller noen?
Vi vet at elever som har foreldre med høyere utdanning generelt presterer bedre enn andre i dagens skole. Hvorfor? Møter de i større grad fag og læringsforventninger de har lyst å leve opp til, og praktisk læringsstøtte hjemme til å klare det? I så fall vil det kanskje virke for andre også?

Hvorfor skal vi straffe elevene som ikke har samme forutsetningene hjemmefra med tilbud om halve fagutdanninger eller stengte dører til høyere utdanning?

Er det inkludering eller segregering?

Vi kan etter mitt skjønn ikke sette inn slike tiltak før vi virkelig har forsøkt alt vi kan for hele ungdomskullet. Det kan vi med hånden på hjertet ikke si at vi gjør i dag. Selv om vi har en god skole på mange måter, målt opp mot mange andre land. Norge skal jobbe for FNs bærekraftmål om god utdanning. Der står det mye om ambisjoner på vegne av alle.

Vi trenger et mangfold av kompetanser i samfunnet og i arbeidslivet. Det “Nye arbeidslivet” etterspør i stigende grad nettopp uvanlige sammensetninger og både brede- og spesialiserte kompetanser. Da må vi sørge for at akademiske, profesjonsfag og yrkesfaglige utdanninger ytes respekt og ressurser som står i tilsvarende balanse.

Vi kan ikke bare ha ambisjoner på vegne av halve ungdomskullet når vi har lovet noe annet. Flest mulig må med i arbeidslivet, med kompetanse som sikrer trygg tilknytning og livslang læring. 

Author: Yrkesfagentusiast

Jeg er opptatt av læring i arbeidslivet! Hvordan kan vi forbedre norsk fag- og yrkesopplæring når verden og arbeidslivet endrer seg? Jeg har alltid hatt en uforklarlig "soft spot" for ny teknologi, læring og organisasjonspsykologi, og har deltatt i digitalisering av arbeidslivet siden slutten av 80-tallet.

2 thoughts on “Hvis jeg fikk bestemme – om grunnskolen.”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s